Paretos prinsippet er bedre kjent som 80/20 regelen. Teorien om  at 20% av innsatsen genererer 80% av resultatet.

Mange vil kjenne seg igjen i dette både i privatliv og i jobb. I mange bransjer står 20% av kundene for 80% av resultatet, og der innebærer at vi bruker 80% av tiden vår på å jage de siste 20 prosentene av resultatet.

Min filosofi er at jeg da heller vil fordele innsatsen min på fem områder og få 5 x 80 prosent i resultat.. 

En slik filosofi gir meg en helt annen energi enn hva jeg opplever ved å bruke 100 prosent av innsatsen min på et område. Variasjonen holder på entusiasmen og øker arbeidskapasiteten min. Jeg opplever at jeg forløser mine beste sider og at jeg gjør mer v det jeg er virkelig god på i stedet for å bli middelmådig gjennom å presse til å jobbe 80% med oppgaver som både gir dårlig avkastning på tidsbruken og som over tid dreper entusiasme og kreativitet.

Når jeg presenterer dette som en livsfilosofi møter jeg ofte argumentet om at en ikke må spre seg for mye om en skal bli best i noe. Et eksempel er ofte idrett hvor det sannsynligvis er større sannsynlighet for å bli olympisk mester om en satser på en gren i stedet for å fordele innsatsen sin på fem grener, og at en kan trekke paralleller  inn i næringslivet og livet generelt. 

Om jeg skal svare på dette med samme retorikk vil det være at næringslivet og livet er mer som en 5-kamp. Hvis du bruker opp alt kruttet på første øvelse vil du ikke ha noe å gi på de fire neste og med det tape for de som fordeler innsatsen riktig.

Avslutningsmessig vil jeg si at Å ha Pareto prinsippet som en filosofi neppe passer for alle. Vi er skapt ulikt og enhver må finne sin vei. Dette er min ...




Paretos filosofien skal